Fysisk trening er bra, og dette er ikke noe nytt.
I antikkens Hellas ga Hippokrates (460-370 f.Kr.), ansett som en av fedrene til vestlig medisin, allerede en viktig rolle til fysisk aktivitet på grunn av dens fordeler for kroppspleie og helse, og anbefalte den for både forebygging og behandling Siden den gang har det samlet seg vitenskapelige bevis som støtter det grekerne allerede trodde for 2500 år siden: viktigheten av å dyrke kroppen for god helse.
På 1950-tallet ble det utført en studie om fysisk aktivitet og helse på arbeidsplassen (Morris et al., 1953) og man så at bussjåfører døde mer av kardiovaskulære risikofaktorer enn de som var fra topp til bunn som tjente billettene.
Senere, i en av de viktigste studiene på dette området, fulgte Paffenbarguer og teamet hans nesten 20 000 mennesker i store deler av livet, og konkluderte med at det å være fysisk aktiv reduserer sannsynligheten for død eller sykdom uansett årsak (Paffenbarger et al., 1986).
I den voksne befolkningen har fysisk aktivitet flere fordeler ved å redusere risikoen for type II diabetes, hjerte- og karsykdommer, depresjon, ryggsmerter og tykktarms- og brystkreft (Davies et al., 2019).
På den annen side har mangel på fysisk trening ikke bare konsekvenser for den enkeltes helse, men representerer også en økonomisk belastning for helsesystemene.
I en rapport fra Center for Economic and Business Research ble det anslått at fysisk inaktivitet representerer en kostnad for EU-28 tilsvarende 6,2 % av alle europeiske helseutgifter. Det positive aspektet er at bare én av fem stillesittende personer som trener fysisk trening på regelmessig basis, vil redusere utgiftene med €16,1 millioner per år (Centre for Economics and Business Research, 2020).
Derfor innebærer fremme av fysisk aktivitet ikke bare en forbedring av livskvaliteten til innbyggerne, men fører også til betydelige helseøkonomiske besparelser.
Bibliografiske referanser:
[1] Centre for Economics and Business Research. (2020). The Economic Cost of Physical Inactivity in Europe (Issue June). ttps://doi.org/10.5040/9781492595731.ch-014
[2] Davies, D. S. C., Atherton, F., McBride, M., & Calderwood, C. (2019). UK Chief Medical Officers’ Physical Activity Guidelines. Department of Health and Social Care, September, 1–65. https://www.gov.uk/government/publications/physical-activity-guidelines-uk-chief-medical-officers-report
[3] Morris, J. N., Heady, J. A., Raffle, P. A. B., Roberts, C. G., & Parks, J. W. (1953). CORONARY HEART-DISEASE AND PHYSICAL ACTIVITY OF WORK. The Lancet, 262(6796), 1111–1120. https://doi.org/10.1016/S0140-6736(53)91495-0
[4] Paffenbarger, R. S., Hyde, R., Wing, A. L., & Hsieh, C. C. (1986). Physical Activity, All-Cause Mortality, and Longevity of College Alumni. New England Journal of Medicine. https://doi.org/10.1056/NEJM198603063141003
